fredag 30. november 2012

Ferieopphold

Jeg har vært på ferie på Nord Nork Hundesenter i to uker. Der har jeg hatt det godt, og så har jeg opplevd masse. Jeg har vært der før, og vet at det er et spennende sted. Når jeg kommer dit legger jeg freidig i vei mot kennelområdet - mange nye dufter og nye eventyr. Ja, så spennende at jeg glemmer å se om Marit også er med - og "ute av øye, ute av sinn" - sorry matmor, sånn er det bare.

Nå på onsdag var det noe på gang. På ettermiddagen kom mine folk og henta meg. Jeg ble superglad - stor gjensynsglede. Etter to uker på Fenes er jeg fornøyd og glad. Og vakker som alltid - blank i pelsen og med høy, stolt hale. Men sååå sliten - kjente det først da jeg kom hjem. Så nå ligger jeg i ovnsvarmen. Her slapper jeg av, sover og bearbeider alle inntrykk fra de siste to ukene. Av erfaring vet jeg at jeg trenger ca. to døgn med rolig slumring i mine omgivelser før jeg er i vanlig hverdagsmodus. Borte bra, men hjemme best!

mandag 29. oktober 2012

7 år - 29. oktober!

Hei, jeg har bursdag - 7år! Jeg skal visstnok være voksen og rolig i min alder, men ;-) er ikke der enda - mye villspike - mye busteberte, men om 7 nye år så kanskje.... I dag står det Wienerpølse og vaffelkaker på menyen - favorittmat!


Hytteliv! På hytta har vi, jentan, vår egen sofa - men jeg trives best der når Marit sitter der først og sier versågod til meg - det er liksom ikke helt riktig å være i sofaen. Jeg venter også til det er gjort i stand til meg. Jeg er jo en voksen dame tross alt!

søndag 28. oktober 2012

Kvarven

Her sitter jeg ved Kvarvtjønna og venter på at vi skal fortsette turen. Toppen bak i bildet er målet.

Forrige helg var vi på topptur. Da var det vindstille, barmark i lavlandet og litt snø i høyden. Kvarven er på nesten 600 moh. Denne søndagen var det bare harene og vi som hadde vært helt oppe. Det betydde at jeg fikk masse skjenn for dårlig oppførsel. De tobeinte er håpløse! Duftene var til å bli vill og gal av - jeg ville løpe og sjekke opp alt - men det var ikke aktuelt. Tenk å gå på tur med to gledesdrepere - to oldiser som ikke gidder å løpe etter harer - kjipe greier. Nei, skaff meg turkompiser som har mer sans for fart og spenning.

onsdag 17. oktober 2012

Snart vinter

I går hadde dette lille tjernet ishinne, og bakken var hard. Jeg skulle fotograferes. Så kom den lille linselusa til høyre i bildet - han klemte seg ned i lyngen, og sørget for å bli med på bildet. Da belønningen for posering skulle deles ut var han først fram til go´bitposen. Gutter er gutter!

mandag 15. oktober 2012

Go´bitsøk

En trivelig aktivitet - mellom gode turkompiser.

tirsdag 25. september 2012

Vakre høstdager

Vakre høstdager må brukes og nytes - to og firbeinte koser seg ute.

Jeg og to gode venner på tur.

onsdag 19. september 2012

"Svikeren" Frost


Frost er blitt voksen! Han er begynt å tenke sjøl, og det passer meg veldig dårlig. Jeg vil at Frost skal gjøre som jeg vil. En dag, da vi var ferdig med turen vår, var det en jogger under skrenten. Hvem hadde funnet frem til "vårt" turområde? Skummelt! All invasjon av ukjente er en trussel mot vår sikkerhet - nemlig! Jeg begynte å hisse meg opp, og planla hvordan denne joggeren skulle kjeppjages dit han kom fra. Marit tok ikke sjansen på å ta seg ned skrenten, og vi venta, lenge. Det gjorde joggeren også - kanskje han lurte på hvor vi hadde tenkt oss. Så til slutt måtte vi ta oss ned selv om joggemannen fortsatt var der. Fornedrelsen var stor da jeg måtte ha bånd på ned skrenten, men på siste hylla tok jeg god fart - slet meg løs - og attakkerte joggeren. Jeg la inn grovt mål og reiste bust over hele ryggen, og så sprang jeg rett mot fremmedkaren. Det var da Frost kom, og skulle oppdra meg. Han gikk i mellom, og krangla skikkelig med meg. Han sa at det ikke var lov å oppføre seg sånn mot folk. Tenk at min lille "elev" kunne svikte meg sånn! Og så viste det seg at det var tysk invasjon - ja, hvem andre ville finne på å legge joggeturen dit? Verst av alt - Frost og Marit - var enige. Marit knotet i vei på engelsk - beklaget oppførselen min og avslørte at jeg bare skulle tøffe meg. Om jeg bare hadde vært i stand til å dra alene på tur så skulle ikke Frost og Marit ha fått være med til MITT eldorado på lenge,lenge...

Høstfarger








mandag 20. august 2012

Skogmannen

Vet dere hva dette er?


Det er en ubuden gjest fra Helgeland. Tenk han satt og spiste på meg en hel uke. Sånn styggedom har vi knapt her jeg bor. Marit, sykepleieren, fortalte at jeg hadde fått en polypp ved øret. Hun sa at eldre damer kan få slikt. HALLO - vi er vel omtrentlig like gamle nå - lurer på hvor mange såkalte polypper du har hengende ned fra dine ører du - min matmor?

Til slutt ble "polyppen" dratt ut, og da sprella den med alle 8 beina - og min matmor hadde fått se sin første flått. Neste gang vi skal til flått-land blir det tatt forholdsregler.

fredag 17. august 2012

Små og store bamser

Da vi var på biltur stoppet vi på Trofors. Der var folkene mine på kaffebesøk hos Frost sin første matmor. Hun hadde et ordentlig "hundehus". Det var veldig mange hunder der - både store og små. Jeg er ikke så veldig begeistret for sånne småtasser med nålespisse tenner, men de store skulle jeg gjerne møtt. Marit sa at jeg ikke skulle hilse på valpene, og det var greit. Etterpå fortalte hun om møte med flotte samojed-damer: lekre damer og superdyktige mammaer. Jeg ble nesten litt sjalu.... Men så ble jeg skikkelig fornærmet. Det var nemlig store, flotte karer der også. Det fortalte fruentimmeret når vi hadde kjørt alt for langt av sted - sånn at vi ikke kunne snu. Marit hadde hilst på Frost sin bror, og en storebror. Og disse gutta hadde store hus - bare tenk om jeg kunne vært hos han storebroren... Jo større, jo bedre. Før var jeg svak for store rottiser, men nå liker jeg samojeder veldig godt. Så da jeg kom hjem tok jeg et skikkelig tak rundt halsen på min Frostis, og bare hang meg fast manken. Jeg bør egentlig ikke klage for jeg har verdens beste samojedgutt her hjemme.


6 uker gammel bamse - verdens vakreste?.

Skolisser er toppers. Redd det som reddes kan.

 Tussi - Frost sin vakre mamma.

 Harley - Frost sin bror. Nydelig gutt! Og DEN luftegården - en sånn vil jeg og Frost også ha!

torsdag 16. august 2012

Kystriksveien

Hurra - jeg fikk være med på ferie! Da bilen ble pakket innkluderte det også meg. Jeg elsker å kjøre bil - ja, spesielt Audi. Matmors lille golf kan jeg styre min begeistring for, men det må hun ikke få vite. Vi har kjørt mye bil. Og overnattet i små røde hus og på hotell. 

 I campinghytta på Åmøy

I Sandnessjøen besøker vi Petter Dass

 Brønnøysund

 På Galleri

 I hullet i Torghatten


mandag 2. juli 2012

Øya

 Nå har vi vært noen dager på hytta. Der er det mye rev, hare og elg. Jeg blir litt gal av alle duftene og alle mulighetene til å jage skogens ville dyr. Så om ettermiddagen pleier vi å dra til "vår" strand. Her kan jeg bade og nyte livet. Vi må riktignok gå et stykke langs veien, og der regjerer noen fryktelige damer. Se på bildet over! Disse damene stopper biler og truer små svarte hunder. Jeg går pent ved min eiers side - med halen mellom bena og bortvendt blikk. Likevel stiller de seg opp, og nistirrer på meg. Beskjeden er klar - får de sjansen kommer de og stanger meg bort. Jeg holder en såkalt lav profil, og hittil har jeg klart meg bra.

Stranda mi!

 
 Kan jeg bade?

Herlig!

tirsdag 26. juni 2012

The true story


Dagens tur ble uten dramatikk. Jeg oppførte meg pent, og utførte ingen kunster. Kunster skal bare vises når man blir bedt om det. Glemte det i går - det er bare lov å hoppe opp på ryggen om Marit klapper på skuldra si først. Nå skal jeg fortelle hele historien. Jeg elsker å lære nye ting - kan mye rart - noe er nyttig og noe er bare morsomt. Sist helg var vi hytta, og hadde besøk. De gamle er eldst, og derfor flyttet vi opp på loftet. Det var stas fordi jeg vanligvis ikke får gå opp dit. Jeg gikk opp og ned loftstrappa på kvelden. Neste morgen var jeg trøtt og stiv, og det passet meg ikke å gå i den vemmelige trappa. Da kom en innlært greie til nytte. Jeg kan sitte på ryggen til eieren min. Jeg er "skreddersydd" for ryggen hennes. Marit satte seg øverst i trappa, og klappa seg på skuldra og dermed satt jeg på som en "ryggsekk". Så hver gang vi skulle opp på loftet sprang jeg lykkelig opp trappa, og ned satt jeg på ryggen. Jeg fikk ros og godbiter! Det var topp-topp! Endelig fikk jeg vise kunster - elsker det! Så da vi kom hjem på mandag, og var på tur med Frost gjorde jeg bare det samme som jeg hadde gjort på hytta med stor suksess. En bøyd rygg kan brukes til kunster, tenkte jeg...  At jeg var våt, og at Marit falt ut i vannet og over Frost, og alt det der..... Det ble jo litt mye for et hundehode å resonnere seg fram til. Jeg liker å handle så får det bli som det blir.

mandag 25. juni 2012

Kalddusj

 Endelig sommer! Nå blir det topp med avkjøling.

 Frost har funnet seg ei blautmyr og avkjøler buken.


Jeg kjeder meg, og utforsker andre sida av dammen. Marit prøver å få Frost uti. De har funnet ei passelig steinhelle. Frost får masse skryt og godbiter for å gå uti med forlabbene, og langt om lenge står han uti med alle fire. Da har jeg bestemt meg for å lage litt "action" og få min andel av godbitene. Det er jo jeg som kan noe her! Så mens Marit sitter på huk ved vannkanten med Frost, tar jeg fart og hopper opp på ryggen hennes. Plassere forlabbene rundt halsen og bakbeina i midjen, og presser kroppen inn mot ryggen hennes. Dama hyler, Frost fyker opp av vannet og jeg blir rista ned fra ryggen. Fikk ingenting for det der. Skjønner ikke hvorfor det mases om kjøling i sommervarmen når mennesket blir hysterisk når hun står til anklene i vann med klissvåt pels? Dessuten er kunsten "å sitte på ryggen" noe Frost ikke kan - for det er det bare jeg som kan - og da skal det belønnes! Så, mennesket mitt, du må nok oppføre deg bedre i framtiden om jeg skal vise mine kunster.

En lang og god tur for oss to. Hun tobeinte er våt, og kanskje ennå litt sur.

søndag 17. juni 2012

Læremester

Jeg har lært Frost mange hundeting. I dag tenkte jeg han kunne lære å bade - kanskje svømme også.

 Her er det fint å være. Marit har nettopp vist meg at jeg kan komme ut til denne fine hella.

 Kom Frost! Vannet smaker herlig.

 Ikke vær så pysete - kom!

 OK, så vasser jeg rundt på grunna - kommer du, da?

Nei, tror ikke det. Gresset smaker også godt, badingen utsetter jeg til det blir varmere i været.

lørdag 16. juni 2012

Tromsøtur

Mennesket mitt og mormora mi dro til Tromsø. Vi ble forlatt hjemme. Det kunne jo vært en ganske trist historie, men sånn er det ikke - for min far og jeg klarer oss helt utmerket. Obs - obs ikke fortell det til hun "uunværlige" - verden stoppet ikke opp!  I alle fall, etter 5 dager på reise behaget det damen å innfinne seg i Bodø by. Så i dag henta vi turkompisen, og dro avsted. Sånne eiere er forresten noe for seg selv - Frost sin eier dro plutselig til Lofoten.  Men fint det - etter en frostfri uke har jeg nesten abstinenser - så en weekend med pelsdotten passer bra.

 Her skuer jeg over mitt "rike".

 Godt med skikkelig tur!

 Stor omfavnelse - stor gjensynsglede!

torsdag 7. juni 2012

God sikt

Passer på....
Jeg vokter over mitt rike og resten av flokken. Frost er opptatt med å gnage, og mor taster. De er lite observante - tro hva som hadde hendt dem om ikke jeg hadde vært mitt ansvar bevisst? Men utakk er ... osv. Jeg får skjelden ros for innsatsen - heller skjenn fordi jeg bråker. Uansett, jeg passer på - alltid!

fredag 1. juni 2012

En trussel?


Vet dere - på dagens tur ble jeg utsatt for en trussel.. tror jeg. Historien er sånn. Vi skulle leke og vise kunster. Ligg, bli og på plass - enkle ting. Men så ble jeg sur på turkompisen min. Frost trodde at han kunne ta MIN plass! Jeg er flinkest, og det er min eier så jeg jaget Frost bort - kjeftet på han gjorde jeg. Det var da jeg fikk trusselen; om jeg ikke oppførte meg skulle jeg bli "stallet opp". Ikke stæsjet opp - det ble jeg i går - fikk sommersveis. "Stallet opp" - tror jeg skal være litt mer forsiktig - det er ikke alle ordene jeg trenger å kunne. Tobeiningen justerte seg også. Det er ikke alt som er like lurt å trene på med to hunder samtidig. Etter at jeg ble "truet" fikk vi gjøre mye morsomt, og fikk masse ros og mange godbiter.

Vi var lenge ute i dag. Frost og jeg sprang og herjet masse.
 Her ser dere hvordan banditten behandler meg! 
Jeg tuller bare. Tenk å være så heldig å ha en kompis som jeg stoler helt på. Sammen med Frost kan jeg være bare hund, og vi har det så utrolig fint sammen. Alle skulle ha en sånn gullgod venn.


onsdag 30. mai 2012

Å vente....


Nå skal vi på tur - jippi! Det er midt på dagen, og Frost og jeg er fulle av energi. Bur- og bildør er lukket opp, men vi har ennå ikke fått lov til å komme ut. Frost vil gjerne være førstemann ut av bilen, men jeg pleier å få mitt "værsågod" først. Det som er helt sikkert er at vi venter - utålmodig. Det er visstnok farlig å hoppe ut på vei eller parkeringsplass uten lov. Frost har prøvd en gang, og det var ikke smart.


I pinsa tok vi mange turorienteringsposter. Da var vi en dag på Rønvikfjellet. På dette bildet er vi på Rønvikfjellet og ser over til "vårt" fjell. Det er nesten litt rart at vårt fristed på jord ikke ser mer innbydende ut. Jeg kan nesten ikke vente til neste gang jeg får løpe, herje og rulle i lyngen der borte.

torsdag 24. mai 2012

Å bli borte...

Vet dere hvem som roter og går seg bort når vi er ute på tur? Jo, det er hun to-beinte. De siste dagene har hun vært helt umulig. Frost og jeg leker, løper og "sloss". Vi har det helt topp, men vips så blir mennesket borte. Jeg bryr meg sånn passelig. Frost derimot, han liker det absolutt ikke. Nå har han skjønt at turguiden er rimelig surrete så nå passer han på. Han vil helst ikke miste henne ut av synet, og om han gjør det, er det tilbake til siste oberservasjonspost og så snuten i bakken  - dermed sporer han dama opp. Deretter må de to sitte og vente litt på meg. Jeg kjenner eieren min. Hun synes hun får for lite oppmerksomhet, og så gjemmer hun seg. Hun er for lat til å rope eller plystre. Lurer på om andre fir-beinte må slite med sånne to-beinte?

Frost med en av mange pinner.

Ellers har vi det toppers på tur nå. Hver dag raser vi rundt et par timer i vårt eget eldorado. Men vi tar oss også tid til bare å være ute og kose oss. Vi har fast rasteplass. Her har Frost sin egen pinne som han finner igjen hver dag. Jeg får stort sett ikke lov til å låne den pinnen. Frost liker å eie, så han om det - det er mange pinner skogen...

Frost med trofeet

 Rett foran meg ligger Frostepinnen - skal jeg ta sjansen?