Påskeferie

I dag har vi vært ute, og kost oss i solskinnet. Vi var blant annet i Tjønndalen sammen med Heinie. Det var herlig å få løpe litt fritt igjen.

Løpetid

Jeg har løpetid, og det prøver jeg å fortelle til alle guttene som vi møter. Jeg piper og sier at nå er muligheten snart slutt for denne gangen. Marit skjønner ikke stort - hun teller dager - 21. og 22. dag; løpetida burde være over i følge henne. Hun håper at jeg snart kan få løpe løs, og nyte litt frihet før båndtangen starter. Nå bøter vi på problemet med å bruke "tullsnelle". Marit har ennå ikke lært seg å bruke snellebånd. Vel, vi blir eldre begge to, og det går bedre for hver løpetid. Så snart er vi vel snellespesialister begge to.

Ellers ble jeg forlatt i helga. Mennesket mitt reiste til Asker på hundemøte! Det skulle være forbudt å ha hundemøte uten hund. Jeg måtte være hjemme sammen med far. Han gjør så godt han kan. Jeg får fine turer, maten min, mange godbiter og min del av hans karbonader osv. Uansett hva andre gjør for meg så venter jeg.... og når mennesket kommer tilbake faller verden igjen på plass. Men hva annet kan de vente; Marit anskaffet meg som selskapsdame og den rollen fyller jeg!

Nå venter jeg på påsketur. Da skal vi sikkert dra til Kjerringøy. Det er nok mange påskeharer der. Kommer jeg løs skal jeg finne han harepusen fra i fjor; han var god til å løpe! Det blir morsomt for meg.

Skidronningen

Ja, jeg lurer på hvem det er? Det er nemlig ikke meg. Jeg synes bare sånn passelig om den aktiviteten. Jeg vil gjøre det på min måte. Da vil jeg blant annet rusle foran i nedoverbakkene i mitt tempo. Så vil jeg lukte på tisseflekker, og jage bort andre skumlinger som kommer i stor fart. Marit har gitt meg opp før. Hun sier jeg er uegnet i preparerte løyper. Hørt sånn tull! Bare alle andre holder seg borte er jeg svært egnet. I dag hadde vi en fin skitur i Hjorthammerløypa. Den var nypreparert og bare for oss. Så nå har jeg fått vist at vi kan ha det trivelig på skitur.

På hjemturen så vi igjen elgkua og kalven. De sto og spiste ved parkeringsplassen i Maskinisten. Det er et par kvelder nå vi har møtt elg på turene våre. De ser ut til å være veldig urbane. De spiser knopper på trærne, og er lite opptatt av det som ellers foregår rundt dem.

Hundeliv

Ja, det er ikke bare - bare å være hund. Denne uka har vi hatt det fryktelig travelt. Marit har vært mye borte. En dag fikk jeg formiddagsturen min klokka 17! Tro om det er noen instans å klage til? Jeg regner jo med at alle hunder får minst en times tur om formiddagen og tilsvarende senere på dagen. Om kvelden fikk jeg kong med leverpostei fordi det var så synd på meg.....

Tirsdag var det Schnauzertreff i Fjøset. Så da var det litt pelsstell. Men jeg måtte være mye i bilen fordi jeg har løpetid. Denne gangen var det litt kaotisk i Fjøset for det kom to journaliststudenter og laget reportasje om oss. (http://nettopp.hibo.no/index.php?option=com_content&task=view&id=3422&Itemid=27).

Bildene er ikke tatt i dag. Men vi har mye fin snø, og jeg håper på mange muligheter til å møte mine venninner ute på tur. Og nå må det komme roligere dager der jeg igjen er i fokus.

Mira på tur i elveparken. Bildet er tatt av hennes "mor".

Jeg og Jessie på Rønvikjordene.

Hverdagsliv

Det er fint og kaldt vær. Vi er ute, og ofte får jeg være løs på jordene. Etter turene sitter vi i solveggen, og betrakter livet i Maskinisten. Der er det hunder, skiløpere, hester, tilhengere og mye annet. Det godt å ligge på fanget og bare se på alt sammen. Jeg slapper av og koser meg. Muligens er det miljøtrening med lav stressfaktor?