Gjenglemt!

Jeg ble gjenglemt! Det er sant! Mennesket mitt kledde på seg, sa "ha det bra, kommer snart", og forlot hjemmet. Jeg gikk berserk! Jeg hylte, ulte, remjet.... Da mennesket sto ute ved bilen i veien skjønte hun jo at første forbipasserende ville dra opp mobilen, og melde fra om hund i stor nød. Så hun tok til vettet, og hentet meg. Puh, jeg fikk være med i bilen, og alt var såre vel.

Endelig, etter 4 år har mitt menneske lært. Det er godt å vite at de ikke blir for gamle til å lære nye kunster. Min matmor har altså trodd at hun har sagt "ha det bra, kommer snart", og da har jeg skjønt at jeg skulle være hjemme. Nå vet hun at hun kan si akkurat hva hun vil. Gjerne "abra kadabra". Jeg er en arbeidshund, og har et øye på mennesket mitt hele tiden. Så når hun begynner å ordne med klær følger jeg alltid med. Da sjekker jeg hva som skal skje! Så vet jeg, som regel, om det inkluderer meg eller ikke. Skal jeg ikke være med, kan jeg sove til hun er tilbake.

I går kom turbuksa på kl. 11.30; garantert tur! Forventningene på topp! Ingen diskusjon! Mennesket mumlet noe om å kjøre på apoteket først, HALLO; jeg er en hund! Dette gjør hun ikke ustraffet en gang til: mennesket har lært.

Nå har vi vaska....

Ja, nå er julestria begynt. I går var det pedikyr; en time på stellebordet. I dag kom ladyshaveren frem. Så nå har ører og stuss fått en puss. Det går litt sent med Marit. Hun prioriterer ikke som andre folk. Litt hver dag så blir jeg nok staselig på julekvelden. Etter strevet var det ei lang uteøkt i marka. Marit klaget over lyset. Det var lite lys til fotografering. Ja, ja det er godt å være hund. Maken til syting over livets bagateller. Det var en fin tur, og ferdig med det!

En novemberdag i Bodøsjøen

I dag var vi igjen i Bodøsjøen. Det er ikke så ofte vi er der. Men i dag fikk vi nyte dagen, og sola. Også alle de herlige duftene; skulle ønske jeg kunne fortelle Marit siste nytt. Men menneskene skjønner ikke duftspråket. Marit snakket om min søster Frida, så hun skjønte i alle fall at Bodøsjøen er hennes verden.

Du skal ikke ha andre guder enn meg!

Så står det i skriften. Håper jeg ikke blander sammen noe her. Men jeg blir altså kalt for førstedamen, og nå skjønner jeg ingenting. Vanligvis får jeg all oppmerksomhet, men nå har det skjedd noe. Marit er opptatt; hun taster! I går kveld var det så galt at jeg forlangte å få ligge i fanget med bustehodet oppå stikkordsblokka. Da tastet hun videre med en finger! Ganske morsomt egentlig for da fant hun ikke tastene. Mye av Marits nettaktivitet handler om meg, selvfølgelig. Men nå går det for vidt! Hun har påtatt seg å drifte en webside. Jeg skal da ikke dele henne med mer enn 70 andre Schnauzere og Bouvierer. Hjelp meg, noen må stoppe denne galskapen; alt skal handle om meg! I dag klaget jeg til min tobeinte mormor på 93 år, og hun sa bare at jeg var utrolig bortskjemt. Bare vent til far kommer hjem fra jobb, da skal jeg klage.

Feiring med bismak

For litt siden feiret en av byens menn sin store dag med et gedigent fyrverkeri over havna. Og da kom påminnelsen om tida som nå nærmerer seg. Jeg var vettskremt, og Marit fortvilt. Vi har kjøpt fyrverkeriCD, og prøvd den. Da Marit kunne registrere knitring i høytalerne sprang jeg og gjemte meg under dobbelsenga. Jeg har bur også, men det er ikke sikkert noen ville kommet og lukket døra, så da ble det senga. Langt om lenge kunne jeg lokkes frem med godbiter, men angsten var slem.

Etter først å ha kjent på håpløsheten er vi nå i gang å trene igjen. Det er en av grunnene til at det lages mye blodpølse godbiter hjemme hos oss om dagen. Marit ble tipset om å undersøke hva jeg valgte om blodpølsa var i stekovnen. Vel, jeg forlater ikke kjøkkenet; - den saken er klar. Jeg har da nok av hundevenner som vet hva min matmor pleier å ha i lommene! Vi gjør også kunster på kjøkkenet for ustekt blodpølse!

I tillegg til dette har vi blitt tipset om ei lydfil med fyrverkeri, vi har fått gratis DVD og Marit har meldt seg på seminar med Gry Løberg.

Så vi overlever kanskje i år også. Selve nyttårsaften søker vi tilflukt på hytta, men vi må jo komme oss gjennom alle dagene før og etter.

Godbiter - verdens beste

Gjett hva som er i ovnen? Verdens beste godbiter! Og her sitter jeg, og har ingen planer om å flytte meg. Jeg er en ekte kjøkkenskriver, og dette er til meg; garantert. Aller best er blodpølsa når den ikke er stekt, men Marit sier den må i stekovnen ellers blir det bare søl. Det må være rett sort; - den uten rosiner. I dag kom hun med kamera, og da var jeg snar å utføre kunsten "å skjemmes". Det var lønsomt for ovnsdøra kom opp, og vi fisket ut et par biter. Herlig!

Uorden i barten

I dag tok vi turen til Bodøsjøen. Inspirert av bilder i en annen schnauzerblogg. Trodde vi skulle få fine bilder i solskinn, men sola forsvant og vinden tok skikkelig tak i bartene.

Hundevenner

Jeg har ikke så mange hundevenner. Da jeg var mindre lekte jeg vilt med andre firbente på engnede plasser. Mor trodde det var bra for meg. Nå har hun funnet ut at slik lek ikke er bra, men akk så morsomt. Jeg blir nemlig aldri voksen. Lek er livet. I alle fall, nå som jeg oppfører meg bra vil Mira være venn med meg. Hun er nydelig. Ganske bestemt også forresten. Hun krever pen og damete oppførsel av meg. Det godtar jeg. Så i dag hadde vi fotoseanse.

Tur til Asylsetra

I dag ble det markatur til Asylsetra. Vi gikk opp Mellomveien til Vågøyvannet, og jeg fikk være løs; yipii. Det er ikke ofte! Marit er så redd for at jeg skal boffe til folk vi møter, men i dag oppførte jeg meg eksemplarisk. Men så traff vi også en eksemplarisk mann. Han synes nok det var en dagligdags ting å møte ei svart busteberte på turstien. Så da var det ingen grunn til å bråke. Vi hadde kamera med, og bilder ble det.

En ny verden

Nå har jeg fått min egen blogg. Jeg kan endelig begynne å fortelle om de viktige tingene i livet. Det som betyr noe er å ha det godt; få god mat, mange godbiter, trening, utfordringer, mosjon, hundemøter og lufteturer. Det er bare litt merkelig at PCen får mer oppmerksomhet enn meg i disse dager. Marit forteller at hun er en novise i bloggverdenen, og må prøve seg litt fram i starten.