Siste kursdag

Da var kurshelga over. Det har vært lærerikt og slitsomt. Å oppholde seg på et stellebord i mange timer krever masse konsentrasjon og det er ikke helt lett når det foregår så mye annet rundt om. Marit og jeg har mange nye erfaringer som skal bearbeides i dagene som kommer.

Så kan jeg fortelle at jeg endelig fikk møte en rålekker schnauzergutt. Han blir to år til sommeren og da er han ordentlig voksen. Jeg er fire år, og for første gang fikk jeg springe og leke ute med en gutt som hadde språk og potebruk som lignet mitt. Vi var ordenlig samstemte var vi! Hvem vet, kanskje vi treffes igjen til sommeren....

Dette er meg med nyfrisert sveis.

Dette er Raptus.

Lotta.

Kurs i pelsstell

Denne helga er vi på kurs. Vi har fått instruktør fra Trondheim. Hun heter Trine Madsen og skal lære bort noen knep med metoden "learning by doing". Det er sikkert en fin metode, men slitsom for meg og min matmor. Denne gangen har Marit tatt bilder av andre kursdeltakere. Jeg kan godta det i dag, men i morgen må det være et stasbilde av meg.

Vintervær

Nå blir det kaldt i været igjen. I ettermiddag ble jeg påkledd. Når dekkenet kommer frem prøver jeg å stikke av. Jeg setter meg oppe i trappa og skrur av hørselen. Det må jo være lov å demonstrere litt! Jeg vet godt at jeg ikke slipper unna, for ut må jeg.

I formiddag hadde vi det fint ute. Vi hadde med klikker, kong og fotoapparat. Marits gode forsetter holder enda, og jeg håper de varer lenge.

Så ønsker vi alle to- og firbeinte venner mange fine turer i friskt vintervær!

Utelek

Nå har vi fine dager. I går var vi ute med frisbeen, og i dag hadde vi med pinnsvinet også.



Jeg apporterer og får godbiter for vel utført jobb.



Ja, vi er ute og leker masse. Det er godt å være hund om dagen. Marit leste en artikkel om positiv og negativ forsterkning. Artikkelen var egentlig "gammelt" nytt. Marit har boka "Lydighetstrening i teori og praksis", og jeg har alltid lært alt nytt med klikker. Jeg elsker klikkeren og alle godbitene som følger med. Men da denne artikkelen ble tatt opp igjen ble det veldig tydelig for min matmor at ny læring foregår med positiv forsterkning og all oppfølging med negativ. Det er særlig ute at dette kommer frem. Jeg er en foretaksom dame. Jeg handler lynraskt. Og ute er det mye spennende; lukter, andre hunder, joggere med hund, skiløpere, rare folk, tilhengere... Ja, lista er lang den. Poenget er at Marit kommer litt på etterskudd; hun har bare to bein og et menneskehode på toppen, stakkars henne! Så blir det rykk i båndet og sinte nei. Jeg synes egentlig hun har vært ganske dum lenge nå. Men nå klikkes det igjen, og det meste er moro. Er klikkeren med blir jeg glad! Nå imponerer jeg daglig med å passere andre hunder uten å ense dem. Jeg er stort sett glad og flink hele tiden, tror jeg. Jeg må være oppmerksom på eieren min for det klikkes masse og godbitene drysser ut. Måtte dette vare; jeg krysser det meste for at denne nye klikkergløden skal vare lenge.

Kjerringøy

Vi har vært på Kjerringøy i helga. Jeg synes det er spennende med nye steder, folk og dyr.

Denne gangen møtte vi ikke elgen. Den pleier å være i åsen vår, og er et vakkert syn. Marit har alltid hatt så høye tanker om Kjerringøyelgen. Hun sier at den alltid trekker unna. Etter dagens avisartikkel om elgkua som angrep må hun nok revurdere.

Av ville skapninger traff jeg hare og svaner. Haren ferdes rundt hytta. Det var mange spor med harelukt. Til sist så jeg haren løpe avsted. Da ble jeg ganske ustyrlig. Jeg har nemlig opplevd jaktlek med en hare. Det var gutt som kunne løpe! Han tok meg med på flere runder. Jeg synes det var topp, topp, men Marit ble sur. Disse menneskene har liten forståelse for livets store gleder. Denne gangen klarte jeg ikke å komme løs, og måtte pent bli med inn i ovnsvarmen.

Videre så traff jeg tre svaner. Da viste jeg fram mitt talent som "stående fuglehund". Jeg tok stand og vendte hodet mot byttet. Alt utført på instinkt. Det var flott! Svanene var på den riktige Kjerringøya, og dermed var det et sund mellom oss. Og det er ingen fare for at jeg legger på svøm. Fot- og bukbad holder for meg; noen badenymfe er jeg definitivt ikke.


Nå blir det litt hjemmeliv før vi kan dra tilbake, og møte folk og dyr på Øya.