Utelek

Nå har vi fine dager. I går var vi ute med frisbeen, og i dag hadde vi med pinnsvinet også.



Jeg apporterer og får godbiter for vel utført jobb.



Ja, vi er ute og leker masse. Det er godt å være hund om dagen. Marit leste en artikkel om positiv og negativ forsterkning. Artikkelen var egentlig "gammelt" nytt. Marit har boka "Lydighetstrening i teori og praksis", og jeg har alltid lært alt nytt med klikker. Jeg elsker klikkeren og alle godbitene som følger med. Men da denne artikkelen ble tatt opp igjen ble det veldig tydelig for min matmor at ny læring foregår med positiv forsterkning og all oppfølging med negativ. Det er særlig ute at dette kommer frem. Jeg er en foretaksom dame. Jeg handler lynraskt. Og ute er det mye spennende; lukter, andre hunder, joggere med hund, skiløpere, rare folk, tilhengere... Ja, lista er lang den. Poenget er at Marit kommer litt på etterskudd; hun har bare to bein og et menneskehode på toppen, stakkars henne! Så blir det rykk i båndet og sinte nei. Jeg synes egentlig hun har vært ganske dum lenge nå. Men nå klikkes det igjen, og det meste er moro. Er klikkeren med blir jeg glad! Nå imponerer jeg daglig med å passere andre hunder uten å ense dem. Jeg er stort sett glad og flink hele tiden, tror jeg. Jeg må være oppmerksom på eieren min for det klikkes masse og godbitene drysser ut. Måtte dette vare; jeg krysser det meste for at denne nye klikkergløden skal vare lenge.