Denne gangen møtte vi ikke elgen. Den pleier å være i åsen vår, og er et vakkert syn. Marit har alltid hatt så høye tanker om Kjerringøyelgen. Hun sier at den alltid trekker unna. Etter dagens avisartikkel om elgkua som angrep må hun nok revurdere.Av ville skapninger traff jeg hare og svaner. Haren ferdes rundt hytta. Det var mange spor med harelukt. Til sist så jeg haren løpe avsted. Da ble jeg ganske ustyrlig. Jeg har nemlig opplevd jaktlek med en hare. Det var gutt som kunne løpe! Han tok meg med på flere runder. Jeg synes det var topp, topp, men Marit ble sur. Disse menneskene har liten forståelse for livets store gleder. Denne gangen klarte jeg ikke å komme løs, og måtte pent bli med inn i ovnsvarmen.
Videre så traff jeg tre svaner. Da viste jeg fram mitt talent som "stående fuglehund". Jeg tok stand og vendte hodet mot byttet. Alt utført på instinkt. Det var flott! Svanene var på den riktige Kjerringøya, og dermed var det et sund mellom oss. Og det er ingen fare for at jeg legger på svøm. Fot- og bukbad holder for meg; noen badenymfe er jeg definitivt ikke.
Nå blir det litt hjemmeliv før vi kan dra tilbake, og møte folk og dyr på Øya.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar