Først snuten, og nå poten. Vi er hjemmom for å konsultere hjelpeapparatet. Jeg har fått munnkurv! Skaden er selvforskylt, og behandling blir deretter. Ingen stakkars lille Dina denne gangen – nei! Jeg må ha fotbad. Så tørkes poten ordentlig med føneren, og så kommer sokken på. Jeg har både ute- og innesokk. Men jeg ligger nå mest og slapper av – og drømmer om den ville ferd……
Ellers planlegger jeg å konvertere til Puddel. Jeg har fått beskjed om å holde kjeft! Nesten umulig for en taletrengt Schnauzer. Så er begge forlabbene mine barbert fra midten og ned – altså blir jeg utskjemt blant mine egne. Jeg husker nemlig godt da en av mine venner var blitt barbert på beina, og Marit sa han så ut som et stankelbein. Jeg vet at mennesket mitt liker store pudler, så nå vil hun nok heller ha en sånn en, i stedet for meg….. og sånn går dagene. Søndag, mandag, tirsdag, onsdag og jeg kjeder meg så fryktelig. Hodet og kroppen begynner å komme til hektene, men ikke poten. Det verste er at min vise, gamle mormor bare gjentar at hunder lærer aldri, og mennesket mitt blir ikke mildere stemt. Og en ting til folkens – ikke kommenter benklippen for Marit truer med å bite. Så da er det dempende signalet gitt – hun har sagt fra – alle spørsmål skal bites av!
