Da vi var på biltur stoppet vi på Trofors. Der var folkene mine på kaffebesøk hos Frost sin første matmor. Hun hadde et ordentlig "hundehus". Det var veldig mange hunder der - både store og små. Jeg er ikke så veldig begeistret for sånne småtasser med nålespisse tenner, men de store skulle jeg gjerne møtt. Marit sa at jeg ikke skulle hilse på valpene, og det var greit. Etterpå fortalte hun om møte med flotte samojed-damer: lekre damer og superdyktige mammaer. Jeg ble nesten litt sjalu.... Men så ble jeg skikkelig fornærmet. Det var nemlig store, flotte karer der også. Det fortalte fruentimmeret når vi hadde kjørt alt for langt av sted - sånn at vi ikke kunne snu. Marit hadde hilst på Frost sin bror, og en storebror. Og disse gutta hadde store hus - bare tenk om jeg kunne vært hos han storebroren... Jo større, jo bedre. Før var jeg svak for store rottiser, men nå liker jeg samojeder veldig godt. Så da jeg kom hjem tok jeg et skikkelig tak rundt halsen på min Frostis, og bare hang meg fast manken. Jeg bør egentlig ikke klage for jeg har verdens beste samojedgutt her hjemme.
6 uker gammel bamse - verdens vakreste?.
Skolisser er toppers. Redd det som reddes kan.
Tussi - Frost sin vakre mamma.
Harley - Frost sin bror. Nydelig gutt! Og DEN luftegården - en sånn vil jeg og Frost også ha!
Søte "bamser" ja, mamma dånte nesten her... Godt du har din egen samojedgutt å komme hjem til da, når du ikke fikk hilse på de andre gutta. Jeg har fått gjerde rundt hagen i sommer, så nå kan jeg gå ut og inn og tusle rundt i hagen når noen tobeinte er hjemme og passer på, herlig :-)
SvarSlettSå heldig du er. Jeg bor ved en gangvei, og ute har jeg 5m bånd. Jeg prøver noen ganger å prate, eller så jager jeg folk bort. Begge deler får jeg skjenn for. Menneskene mine burde jo vite at jeg er skapt for å varsle. Men jeg har skrevet en stor luftegård å ønskelista...
SvarSlett