torsdag 24. mai 2012

Å bli borte...

Vet dere hvem som roter og går seg bort når vi er ute på tur? Jo, det er hun to-beinte. De siste dagene har hun vært helt umulig. Frost og jeg leker, løper og "sloss". Vi har det helt topp, men vips så blir mennesket borte. Jeg bryr meg sånn passelig. Frost derimot, han liker det absolutt ikke. Nå har han skjønt at turguiden er rimelig surrete så nå passer han på. Han vil helst ikke miste henne ut av synet, og om han gjør det, er det tilbake til siste oberservasjonspost og så snuten i bakken  - dermed sporer han dama opp. Deretter må de to sitte og vente litt på meg. Jeg kjenner eieren min. Hun synes hun får for lite oppmerksomhet, og så gjemmer hun seg. Hun er for lat til å rope eller plystre. Lurer på om andre fir-beinte må slite med sånne to-beinte?

Frost med en av mange pinner.

Ellers har vi det toppers på tur nå. Hver dag raser vi rundt et par timer i vårt eget eldorado. Men vi tar oss også tid til bare å være ute og kose oss. Vi har fast rasteplass. Her har Frost sin egen pinne som han finner igjen hver dag. Jeg får stort sett ikke lov til å låne den pinnen. Frost liker å eie, så han om det - det er mange pinner skogen...

Frost med trofeet

 Rett foran meg ligger Frostepinnen - skal jeg ta sjansen?

8 kommentarer:

  1. Ja, vet du - det der må være smittsomt! Min matmor har også en tendens til å gjemme seg. Men nå om dagen får jeg ikke gå løs i marka uansett, så da er det jo lett å følge med. Hun er i andre enden av båndet!

    Mia er også glad i sine egne pinner; jeg deler villig med andre. Er'e så nøye, liksom? Jeg deler gjerne både pinner, leker, senga mi, elgknoker og det som er. Selv maten min deler jeg uten å knurre. Pinner er det jo nok av her i verden!

    SvarSlett
  2. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  3. Godt at du også har en eier som gjemmer seg. Da vet jeg at min matmor ikke er blitt mer surrete i det siste. Du skulle vært med oss til vårt sted. Frost og jeg er løs der hver dag.

    Fint at du også deler. Jeg deler alt utenom matskåla mi. Da passer min matmor på - hver hund har hver sin matskål. Det er udiskutabelt. Frost synes hun er rar, men han godtar at min matmor er matskålsjef.

    SvarSlett
  4. Superduper trening det der.. ha ha, matmødre skal passes på, greit med det. Og lurt å ha øvd seg itilfelle det plutselig virkelig er alvor.. harleyboy er blitt litt tøffere til å gå nesten helt uti bekker og pytter nå. de andre legger seg gjerne nedi, men han synes det er rart. Og pinner er toppers.

    SvarSlett
    Svar
    1. Nå klarer nesten ikke Marit å gjemme seg mer. Frost passer på. Ellers synes min eier det er greit at Frost ikke bader. Hun tør ikke å tenke på en våt Frostegutt i bilen hjem. Men når vi nå er advart skal vi legge håndkle i bilen. Temperaturen kan jo stige - blir det over 15 grader så bader jeg, og da følger kanskje Frost etter.. Vi vil gjerne ha sommer!

      Slett
  5. Å! E dar fleire så har sånne utidige mødre. Mi mor skremde livskiten av meg i går kveld. Tenk, der gjekk eg å snuste å koste meg å plutselig VA IKKJE MAMMA DER!!! Då fant eg meg ei grind som Mamma sikkert hadde gått ijønå. (Trodde eg) Der sto eg å ropte å ropte. Mamma svarte men gadd ikkje komma å henta meg må du tru. Endelig forsto eg at hu va bak meg. Hu hadde gått igønå feil grind - altså ikkje den eg sto å venta forran.
    At ikkje de mødrene kan holda seg i nærheten altså!!!

    SvarSlett
  6. Hei Emma - trivelig å få møte deg i bloggen. Vi må nok bare skjerpe oss. Disse tobeinte har visst en ide om at vi skal passe på dem, og ikke omvendt. De vil i hvert fall at vi skal lære oss å spore dem opp. Jeg er en voksen dame, snart 7 år, men turkompisen min er bare 2 år. Han må lære nye ting når han er sammen med oss. Ingen tobeinte oppfører seg helt likt, og forventer det samme av oss. Så det kan av og til være en ganske stor utfordring for Frost å være med oss på tur.

    SvarSlett
    Svar
    1. Då e' de' godt at du e' der å lere 'an opp. Onna din kyndige veiledning så blir 'an sikkert ein trygge å stødige kar så tar alle utfordringar så menneskene finne på, på strage labb.
      I mellomtiå så må du bare la de' der utidige stikka-av menneske venta. De' fortjene alle utidige stikk-av mennesker.
      TOBEINTINGAR altså!!!

      Det e' koseligt å treffa deg og her på nette. Så spennanne å bli litt kjende me folk å dyr eg ikkje ville ha troffe på aent vis. :-)

      Slett