The true story

Dagens tur ble uten dramatikk. Jeg oppførte meg pent, og utførte ingen kunster. Kunster skal bare vises når man blir bedt om det. Glemte det i går - det er bare lov å hoppe opp på ryggen om Marit klapper på skuldra si først. Nå skal jeg fortelle hele historien. Jeg elsker å lære nye ting - kan mye rart - noe er nyttig og noe er bare morsomt. Sist helg var vi hytta, og hadde besøk. De gamle er eldst, og derfor flyttet vi opp på loftet. Det var stas fordi jeg vanligvis ikke får gå opp dit. Jeg gikk opp og ned loftstrappa på kvelden. Neste morgen var jeg trøtt og stiv, og det passet meg ikke å gå i den vemmelige trappa. Da kom en innlært greie til nytte. Jeg kan sitte på ryggen til eieren min. Jeg er "skreddersydd" for ryggen hennes. Marit satte seg øverst i trappa, og klappa seg på skuldra og dermed satt jeg på som en "ryggsekk". Så hver gang vi skulle opp på loftet sprang jeg lykkelig opp trappa, og ned satt jeg på ryggen. Jeg fikk ros og godbiter! Det var topp-topp! Endelig fikk jeg vise kunster - elsker det! Så da vi kom hjem på mandag, og var på tur med Frost gjorde jeg bare det samme som jeg hadde gjort på hytta med stor suksess. En bøyd rygg kan brukes til kunster, tenkte jeg...  At jeg var våt, og at Marit falt ut i vannet og over Frost, og alt det der..... Det ble jo litt mye for et hundehode å resonnere seg fram til. Jeg liker å handle så får det bli som det blir.