Uvær - ingen hindring

Jeg tok med Frost på tur i dag også. Men i dag gikk jeg på tur med Marit, og var veldig interessert i go´biter. Frost sprang foran, og venta på oss. Både Frostern og jeg fikk rast i fra oss i går, så i dag var vi roligere.

Frost elsker godt vintervær.

Mer Busteberte enn "fruen" setter pris på.

Endelig - fjelltur med Frost

I dag var det overskya og snødrev. Men i min verden var det bare lykke - i Frost sin også. Vi storkosa oss på fjellet

 Frost venter på damene.

 

Vi nyter ensomheten.

 Her blir jeg mosa av polardyret!

 Skal man være med på leken.....

Du skal få igjen.

To timer med bare lek og moro!

Ny måned - nye muligheter

Dagene er lyse, og sola skinner. Etter snart fire uker med syk matmor begynner livet å normalisere seg igjen. I dag dro vi for å utforske fjellet vårt. Og, YES det er mulig å komme opp der nå. Vi hadde en fin tur i dag, og i morgen skal Marit forbedre fottøyet og da blir det langtur. Spennende i dag. Av og til krysset et dyrespor veien vår. Jeg kunne utforske alle. Det hadde ikke vært mennesker eller hunder der på lenge.

I det siste har vi gått mange turer på jordene i Maskinisten. Fint det også, men litt kjedelig når det blir hver dag. Dessuten leste Marit og jeg i avisa at det var en tobeining som ønsket seg hundefri dag der - en egen dag for de allergiske. Da begynte vi å lengte tilbake til fjellet "vårt" og ensomheten.

I morgen skal vi kanskje hente Frost også. Frostefaren er reist til Hemsedal for å stå på ski. Frost er så heldig at han har en kompis som kommer og bor hjemme i huset hans - dermed slipper han kennel. Men litt kvalitetstid med meg vil han nok gjerne ha. Uansett hvor fine turer vi får hver for oss er det alltid stas å få turer sammen. Frost får ofte være løs på tur med frostefar - dels fordi han er en engel og dels fordi de farter rundt i marka grytidlig. Det er bare de to og elgene, og Marit liker det IKKE. Jeg sover på den tiden, så jeg bekymrer meg ikke. Men i morgen Frostis da er oss to - lovende :-).

Sol, sol...

 Tålmodighet i solskinnet

Nå er sola over fjellene, og da blir alle rundt meg så glade. Det blir SOL, bare SOL! Overdriver vel litt...  Mennesket mitt ligger i senga, og jeg holder henne med selskap. Det er veldig koselig, men litt kjedelig.... I dag kom far hjem midt på dagen, og gav meg tilbud om tur. Da suste jeg ut av sengehalmen - endelig litt action - men mye handlet om sola. Vel, jeg får go´biter for posering og utvist tålmodighet så jeg klager ikke. Jeg går gjerne tur med far min i morgen også jeg.

Venter på "far"

I natt har Frost sovet hos meg. I går kveld hadde vi lørdagskos med grisøre. Frost er kjempesnar å spise sitt øre, og så begynner han å sirkle rundt meg for å se om han kan rappe til seg mitt. Men nå vet vi at han ikke er noen gentleman i matskåla eller godbitboksen så nå rotter vi "jentan" oss sammen, og passer på at han ikke klarer å ta mitt! Vel noen unoter må jo gromgutten også ha - han blir tilgitt det meste her hos oss.

I dag tidlig klaga unggutten litt. Han sa at vi var noen late damer. Frost kunne godt tenkt seg en markatur kl. 07! Skrekk og gru! Dagens tilbud må være langt over middels om jeg skal stå opp før i 11-12 - tida. Før det er jeg ikke interessert hverken i mat eller frisk luft, og slett ikke nu når det er mørkt. Det kom et pling i Marit sin mobil ved 10-tida, og da måtte Frost skjønne at han skulle hentes for han gikk ned og satte seg pent ved døra og venta på far. Så fikk han vel sin luftetur, og ble en glad gutt.

Et nytt år - 2013

Godt nytt år til alle mine bloggevenner!

Da min største storebror reiste tilbake til Trondheim i romjula stakk Marit og jeg til Øya. Marit omtaler vårt paradis som et "velsignet sted". Fyrverkeriene er begrenset til to runder - en etter fakkeltoget på ettermiddagen og neste ved midnatt, og ellers ingen smell - hverken før eller etter. Så nå kan jeg krysse av for enda ett år uten panikkanfall. Ja, i år ble det ganske enkelt kjedelig å sitte på soverommet under den første feiringen. Marit hørte på p4 og romsterte på kjøkkenet. Og siden jeg omtales som kjøkkenskrivermester måtte jeg jo bare møte opp - og da jeg ble tilbudt vaffelgo´biter klarte jeg å spise - jippiiiiiiiiiiiiiii. Etterpå satt vi i sofaen - men da demonsterte jeg litt - satte meg med rumpa til vinduet og la hodet på Marit si skulder. Stor seier - vi smiler fra øre til øre både tobeiningen og jeg!

På formiddagen gikk vi tur på stranda vår. Der lekte jeg med bølgene - de kom inn med skum på toppene, og jeg hoppet unna for ikke å bli våt på beina. Bading er definitivt ikke vinteraktivitet! Bildet ble tatt 31. desember på formiddagen på Fjære - på mi strand! Håper vi kan være masse på Øya i året som kommer.

Nå er vi tilbake i byen, og har "normal" tilgang til nettet. Så da klarer vi oss kanskje litt bedre enn vi har gjort de siste dagene.

Oppsummering av desember

Julegave - ny mariusgenser

Travel og skummel
Vi har hatt en super desember - ingen nedbør og så masse lys som vi kan ha. Dermed har det blitt mange fine turer på meg og Frost. Uten snø og is har fjellet vårt vært lett tilgjengelig for mennesket på to bein og oss på fire. Det er herlig å få løpe løs. Og jeg elsker turkompisen min - han er oppdratt til å passe meg perfekt... Lurer på hvordan Frostern har blitt sånn.... Den 24.desember tok vi noen bilder på turen vår. De ble selvfølgelig postet på fb - huff, det er en skam  - min blogg skal komme først... Må vel snart få meg fb-profil...

Ferieopphold

Jeg har vært på ferie på Nord Nork Hundesenter i to uker. Der har jeg hatt det godt, og så har jeg opplevd masse. Jeg har vært der før, og vet at det er et spennende sted. Når jeg kommer dit legger jeg freidig i vei mot kennelområdet - mange nye dufter og nye eventyr. Ja, så spennende at jeg glemmer å se om Marit også er med - og "ute av øye, ute av sinn" - sorry matmor, sånn er det bare.

Nå på onsdag var det noe på gang. På ettermiddagen kom mine folk og henta meg. Jeg ble superglad - stor gjensynsglede. Etter to uker på Fenes er jeg fornøyd og glad. Og vakker som alltid - blank i pelsen og med høy, stolt hale. Men sååå sliten - kjente det først da jeg kom hjem. Så nå ligger jeg i ovnsvarmen. Her slapper jeg av, sover og bearbeider alle inntrykk fra de siste to ukene. Av erfaring vet jeg at jeg trenger ca. to døgn med rolig slumring i mine omgivelser før jeg er i vanlig hverdagsmodus. Borte bra, men hjemme best!

7 år - 29. oktober!

Hei, jeg har bursdag - 7år! Jeg skal visstnok være voksen og rolig i min alder, men ;-) er ikke der enda - mye villspike - mye busteberte, men om 7 nye år så kanskje.... I dag står det Wienerpølse og vaffelkaker på menyen - favorittmat!

 

Hytteliv! På hytta har vi, jentan, vår egen sofa - men jeg trives best der når Marit sitter der først og sier versågod til meg - det er liksom ikke helt riktig å være i sofaen. Jeg venter også til det er gjort i stand til meg. Jeg er jo en voksen dame tross alt!

Kvarven

 

Her sitter jeg ved Kvarvtjønna og venter på at vi skal fortsette turen. Toppen bak i bildet er målet.

Forrige helg var vi på topptur. Da var det vindstille, barmark i lavlandet og litt snø i høyden. Kvarven er på nesten 600 moh. Denne søndagen var det bare harene og vi som hadde vært helt oppe. Det betydde at jeg fikk masse skjenn for dårlig oppførsel. De tobeinte er håpløse! Duftene var til å bli vill og gal av - jeg ville løpe og sjekke opp alt - men det var ikke aktuelt. Tenk å gå på tur med to gledesdrepere - to oldiser som ikke gidder å løpe etter harer - kjipe greier. Nei, skaff meg turkompiser som har mer sans for fart og spenning.

Snart vinter

I går hadde dette lille tjernet ishinne, og bakken var hard. Jeg skulle fotograferes. Så kom den lille linselusa til høyre i bildet - han klemte seg ned i lyngen, og sørget for å bli med på bildet. Da belønningen for posering skulle deles ut var han først fram til go´bitposen. Gutter er gutter!

Go´bitsøk

En trivelig aktivitet - mellom gode turkompiser.

Vakre høstdager

Vakre høstdager må brukes og nytes - to og firbeinte koser seg ute.

Jeg og to gode venner på tur.

"Svikeren" Frost

Frost er blitt voksen! Han er begynt å tenke sjøl, og det passer meg veldig dårlig. Jeg vil at Frost skal gjøre som jeg vil. En dag, da vi var ferdig med turen vår, var det en jogger under skrenten. Hvem hadde funnet frem til "vårt" turområde? Skummelt! All invasjon av ukjente er en trussel mot vår sikkerhet - nemlig! Jeg begynte å hisse meg opp, og planla hvordan denne joggeren skulle kjeppjages dit han kom fra. Marit tok ikke sjansen på å ta seg ned skrenten, og vi venta, lenge. Det gjorde joggeren også - kanskje han lurte på hvor vi hadde tenkt oss. Så til slutt måtte vi ta oss ned selv om joggemannen fortsatt var der. Fornedrelsen var stor da jeg måtte ha bånd på ned skrenten, men på siste hylla tok jeg god fart - slet meg løs - og attakkerte joggeren. Jeg la inn grovt mål og reiste bust over hele ryggen, og så sprang jeg rett mot fremmedkaren. Det var da Frost kom, og skulle oppdra meg. Han gikk i mellom, og krangla skikkelig med meg. Han sa at det ikke var lov å oppføre seg sånn mot folk. Tenk at min lille "elev" kunne svikte meg sånn! Og så viste det seg at det var tysk invasjon - ja, hvem andre ville finne på å legge joggeturen dit? Verst av alt - Frost og Marit - var enige. Marit knotet i vei på engelsk - beklaget oppførselen min og avslørte at jeg bare skulle tøffe meg. Om jeg bare hadde vært i stand til å dra alene på tur så skulle ikke Frost og Marit ha fått være med til MITT eldorado på lenge,lenge...

Høstfarger

 

Skogmannen

Vet dere hva dette er?

Det er en ubuden gjest fra Helgeland. Tenk han satt og spiste på meg en hel uke. Sånn styggedom har vi knapt her jeg bor. Marit, sykepleieren, fortalte at jeg hadde fått en polypp ved øret. Hun sa at eldre damer kan få slikt. HALLO - vi er vel omtrentlig like gamle nå - lurer på hvor mange såkalte polypper du har hengende ned fra dine ører du - min matmor?

Til slutt ble "polyppen" dratt ut, og da sprella den med alle 8 beina - og min matmor hadde fått se sin første flått. Neste gang vi skal til flått-land blir det tatt forholdsregler.

Små og store bamser

Da vi var på biltur stoppet vi på Trofors. Der var folkene mine på kaffebesøk hos Frost sin første matmor. Hun hadde et ordentlig "hundehus". Det var veldig mange hunder der - både store og små. Jeg er ikke så veldig begeistret for sånne småtasser med nålespisse tenner, men de store skulle jeg gjerne møtt. Marit sa at jeg ikke skulle hilse på valpene, og det var greit. Etterpå fortalte hun om møte med flotte samojed-damer: lekre damer og superdyktige mammaer. Jeg ble nesten litt sjalu.... Men så ble jeg skikkelig fornærmet. Det var nemlig store, flotte karer der også. Det fortalte fruentimmeret når vi hadde kjørt alt for langt av sted - sånn at vi ikke kunne snu. Marit hadde hilst på Frost sin bror, og en storebror. Og disse gutta hadde store hus - bare tenk om jeg kunne vært hos han storebroren... Jo større, jo bedre. Før var jeg svak for store rottiser, men nå liker jeg samojeder veldig godt. Så da jeg kom hjem tok jeg et skikkelig tak rundt halsen på min Frostis, og bare hang meg fast manken. Jeg bør egentlig ikke klage for jeg har verdens beste samojedgutt her hjemme.

6 uker gammel bamse - verdens vakreste?.

 

Skolisser er toppers. Redd det som reddes kan.

 Tussi - Frost sin vakre mamma.

 Harley - Frost sin bror. Nydelig gutt! Og DEN luftegården - en sånn vil jeg og Frost også ha!

Kystriksveien

Hurra - jeg fikk være med på ferie! Da bilen ble pakket innkluderte det også meg. Jeg elsker å kjøre bil - ja, spesielt Audi. Matmors lille golf kan jeg styre min begeistring for, men det må hun ikke få vite. Vi har kjørt mye bil. Og overnattet i små røde hus og på hotell. 

 I campinghytta på Åmøy

I Sandnessjøen besøker vi Petter Dass

 Brønnøysund

 På Galleri

 I hullet i Torghatten

Øya

 Nå har vi vært noen dager på hytta. Der er det mye rev, hare og elg. Jeg blir litt gal av alle duftene og alle mulighetene til å jage skogens ville dyr. Så om ettermiddagen pleier vi å dra til "vår" strand. Her kan jeg bade og nyte livet. Vi må riktignok gå et stykke langs veien, og der regjerer noen fryktelige damer. Se på bildet over! Disse damene stopper biler og truer små svarte hunder. Jeg går pent ved min eiers side - med halen mellom bena og bortvendt blikk. Likevel stiller de seg opp, og nistirrer på meg. Beskjeden er klar - får de sjansen kommer de og stanger meg bort. Jeg holder en såkalt lav profil, og hittil har jeg klart meg bra.

Stranda mi!

 

 Kan jeg bade?

 

Herlig!

The true story

Dagens tur ble uten dramatikk. Jeg oppførte meg pent, og utførte ingen kunster. Kunster skal bare vises når man blir bedt om det. Glemte det i går - det er bare lov å hoppe opp på ryggen om Marit klapper på skuldra si først. Nå skal jeg fortelle hele historien. Jeg elsker å lære nye ting - kan mye rart - noe er nyttig og noe er bare morsomt. Sist helg var vi hytta, og hadde besøk. De gamle er eldst, og derfor flyttet vi opp på loftet. Det var stas fordi jeg vanligvis ikke får gå opp dit. Jeg gikk opp og ned loftstrappa på kvelden. Neste morgen var jeg trøtt og stiv, og det passet meg ikke å gå i den vemmelige trappa. Da kom en innlært greie til nytte. Jeg kan sitte på ryggen til eieren min. Jeg er "skreddersydd" for ryggen hennes. Marit satte seg øverst i trappa, og klappa seg på skuldra og dermed satt jeg på som en "ryggsekk". Så hver gang vi skulle opp på loftet sprang jeg lykkelig opp trappa, og ned satt jeg på ryggen. Jeg fikk ros og godbiter! Det var topp-topp! Endelig fikk jeg vise kunster - elsker det! Så da vi kom hjem på mandag, og var på tur med Frost gjorde jeg bare det samme som jeg hadde gjort på hytta med stor suksess. En bøyd rygg kan brukes til kunster, tenkte jeg...  At jeg var våt, og at Marit falt ut i vannet og over Frost, og alt det der..... Det ble jo litt mye for et hundehode å resonnere seg fram til. Jeg liker å handle så får det bli som det blir.