Da min største storebror reiste tilbake til Trondheim i romjula stakk Marit og jeg til Øya. Marit omtaler vårt paradis som et "velsignet sted". Fyrverkeriene er begrenset til to runder - en etter fakkeltoget på ettermiddagen og neste ved midnatt, og ellers ingen smell - hverken før eller etter. Så nå kan jeg krysse av for enda ett år uten panikkanfall. Ja, i år ble det ganske enkelt kjedelig å sitte på soverommet under den første feiringen. Marit hørte på p4 og romsterte på kjøkkenet. Og siden jeg omtales som kjøkkenskrivermester måtte jeg jo bare møte opp - og da jeg ble tilbudt vaffelgo´biter klarte jeg å spise - jippiiiiiiiiiiiiiii. Etterpå satt vi i sofaen - men da demonsterte jeg litt - satte meg med rumpa til vinduet og la hodet på Marit si skulder. Stor seier - vi smiler fra øre til øre både tobeiningen og jeg!
På formiddagen gikk vi tur på stranda vår. Der lekte jeg med bølgene - de kom inn med skum på toppene, og jeg hoppet unna for ikke å bli våt på beina. Bading er definitivt ikke vinteraktivitet! Bildet ble tatt 31. desember på formiddagen på Fjære - på mi strand! Håper vi kan være masse på Øya i året som kommer.
Så bra Busteberta :-) La meg i badstua jeg, og ga blaffen i fyrverkeriet...
SvarSlettSå fint å se deg! Jeg var med til øya di i høst en gang, men fikk ikke blogga for det var mørkt hele tida og null bilder. Dessverre. Jeg møtte (og sjarmerte!) noen unger der. Stor stas.
SvarSlettTassen - så godt at du slipper å være redd. Å ha en trygg og god plass er supert - da kan du bare vente til levent tar slutt, og så glemme hele greia.
SvarSlettEmre - Du sjarmerer alle, men jeg møter deg aldri - må bare lese om alle dine sprell - men vi leser med glede og følger med deg :-).