I helga var mennesket mitt på kurs. Hele helga valgte hun å være sammen med Eliza, og sammen dro de langt til havs. Jeg måtte være alene hjemme... nesten. Da jeg var yngre brukte jeg å streike når hun forlot meg - jeg la meg på trappereposen, og lå der til hun kom tilbake. Storebroren min pleide å si at jeg var grusomt bortskjemt. Nå innretter jeg meg smartere. Helga tilbrakte jeg sammen med min far. Lørdag gikk det bra. Men søndag skulle han på lang-lang tur. Da monterte jeg bremsen på. Han fikk trekke meg opp de første bakkene - tenk om mennesket mitt kom hjem til tomt hus. Etterhvert ga jeg opp protestene, og vi fikk en fin tur. Far fikk fotografere, og jeg fikk mange godbiter for posering og tålmodighet.
Masse snø rundt denne veiviseren til Løpsfjellet
Landegode midt i bildet. Til høyre i bildet er Vågøyene, og der er mennesket mitt. Best å snu seg bort.
Rødsildre. Det er vår, og snart sommer.
Fra Løpsfjellet med Børvasstindene i bakgrunn.
På tur hjemover.
Snart hjemme etter en kjempefin søndagstur i godt vær.
Masse snø rundt denne veiviseren til Løpsfjellet
Landegode midt i bildet. Til høyre i bildet er Vågøyene, og der er mennesket mitt. Best å snu seg bort.
Rødsildre. Det er vår, og snart sommer.
Fra Løpsfjellet med Børvasstindene i bakgrunn.
På tur hjemover.
Snart hjemme etter en kjempefin søndagstur i godt vær.
Pyttsann, ta igjen med mennesket ditt å dra på tur du også davel... Var nok lurt å bli med far ut i naturen, for det så helt vannvittig flott ut :-)
SvarSlettJepp. Tur var kjempeflott. Og mennesket mitt kom hjem sent på kvelden. Hadde jeg blitt hjemme ville dagen vært lang. Må nok revurdere. Når padleklær tas på blir hun lenge borte, og da må jeg takke ja til andre turer.
SvarSlettFor en herlig tur! Matmor sier at din far er fin til turbruk i de traktene der, jeg tipper du koste deg :) Jeg har ikke gått der enda, men det står på plakaten i overskuelig fremtid. Da skal jeg se etter deg!
SvarSlett