mandag 23. mai 2011

Tur-o


Vel hjemme igjen. Godt å komme hjem! Når jeg skal være ærlig blir jeg ganske forstyrra av livet på Øya. Harepusen og elgen legger igjen sine dufter, og jeg blir urolig. Jeg vil ut å sjekke opp livet i skogen. Så blir Maritmor irritert på meg. Skjønner ikke hvorfor - jeg er jo en hund! Nå er jeg hjemme, og da trenger jeg ikke å pipe for å komme ut til de andre firbente - så da kan vi slappe av.

I ettermiddag skulle vi begynne på årets turorientering. Rønvikfjellet i nydelig kveldssol. Alle var vi fornøyde - menneskene mine og jeg. Så tok vi en snarvei mellom to poster. Da kom vi over en fin grop med papir og en "menneskelurk". Jeg fikk kjeven ristet nesten av, og falt igjen i unåde. Kan noen nå være så snill å forklare mennesket mitt at jeg er en hund? Ellers satser jeg på morgendagen, for da er gårdagens tragedie glemt.

4 kommentarer:

  1. Stakkars dæ Dina...skjønna korsn du har det...ikke mye forståelse av menneskene nei...Hilsen Gila

    SvarSlett
  2. Takk, Gila. Det var godt med litt medfølelse og forståelse. Tobeiningene vil det jo stort sett vel, men noen greier bare begriper de ikke med menneskehodene sine. Da er det godt å ha ordentlige hundevenner!

    SvarSlett
  3. Stakkars deg! Det er ikke enkelt med slike fristelser i marka... Selv går jeg etterhvert forbi 'lurker' av allslags skapninger uten å spise, men da jeg var liten ville jeg jo smake på alt! I dag går jeg rett forbi etterlatenskaper etter både elg, hest, mennesker og naturligvis andre hunder uten å lage noe nummer av det.

    ...men er det ikke morsomt med orientering?! Jeg syns det er kjempestas! Nå er jeg ferdig med det ene kartet og i gang med det andre, og har kommet 3/4 vei til bronsemerket. Gleder meg til gullmedalje!

    SvarSlett
  4. Jeg spiser det du kaller etterlatenskaper av hest - helst fersk, men frossen hestepære er også en delikatesse. Så liker jeg den fra hare og sau. En gang før i historien har jeg kommet over de fra mennesker, og da ble mitt menneske hysterisk - så sånne er sikkert være veldig attraktive. Men her er det bare å riste av seg ubehaget, og se fremover..

    Otrientering er flott. Lange, fine turer på nye plasser.

    SvarSlett