I dag dro vi på Odden med Frost. Frost sin paps er syk, og da må jeg sørge for litt fart og spenning. Jeg måtte være i kobbel på grunn av reinen, men Frost fikk være løs. Han stortrivdes der ute på Odden. Da Frost var valp var han litt klumsete, men nå er han lynrask,spenstig og elegant når herjer på i tøft terreng. Ytterst ute på Odden traff vi reinbukken min, og jeg ble ellevill - hylte og skrek. Men farmors lille gutt kom når han ble ropt inn. Enten har han ikke noe jaktinstinkt eller så har han ikke oppdaga det ennå.
I ettermiddag dro vi ut igjen. Da tok Marit Frostern med på Schnauzerne sin ringtrening. Så da fikk han utstillingstrening ute. Den gutten trenger trening - mye trening. Marit er ikke fornøyd med prestasjonene hans. Så han derre papsen får så hatten passer. Bare husk det, mine hundevenner, det er alltid eieren sin skyld om vi ikke oppfører oss bra nok. Så da er det fritt fram - sprell i vei og prøv ut alle grenser!
Heia Dina..du, han derre Frost var skikkelig barsk..jeg traff han på ringtreninga og for en flott type..ville jo hilse på han..men neida..matmora mi trakk meg bort og sa jeg måtte oppføre meg...skjønna meg heller ikke på menneskene..der sto de og skravla som bare det...men vi fikk ikke engang lukte på hverandre. Hilsen Gila
SvarSlettHei Gila, Ja Frost er gromgutten. Skjønner godt at du ville hilse på han. Frost ville sikkert hilse på deg også, men sånne ringtreningsregler er fryktelig strenge. Ellers fikk Frost leke med nesten alle da han var valp. Nå er han unghund, og Marit er blitt ordentlig hurpete. Mye verre enn hun var mot meg. Jeg tror Frost skal leve i sølibat, og med bind for øynene i året som kommer. Så en vakkker dag springer han ut i verden som den perfekte gentleman på over 2 år. Kanskje dama har lest for mange romaner?
SvarSlettMen for p***er!! Jaget han ikke rein?! Hvordan kan noen overhodet ikke jage rein når man ser den? Jeg fatter det ikke...
SvarSlettSelv jaget jeg rein i påska; ned til fjorden og ut på isen og gjennom isen med både meg og reinen! Reinen svømte inn på grunna, men jeg måtte pent kravle meg opp på isen igjen (uten å hekte meg fast med 'finstasen' nedpå magen et sted) og løpe rundt og etterhvert tilbake til matmor og hytta. Hun smilte og var snill, men virka ikke helt glad likevel... Pussig. Etter det har jeg merkelig nok aldri fått gå løs der det er rein eller elg, jeg heller. Det er urettferdig!
Godt at du, Busteberta, holder reinen i trim om ikke annet enn verbalt så godt du kan. Det skulle bare mangle at den fikk late seg og tro seg uforstyrret med oss til stede, ikke sant?
Hei Emre. Ja, vet du da vi kom ytterst på Odden og min adferd tydelig fortalte at reinbukken var i nærheten, så begynte Marit å rope og klappe i hendene. Jeg trodde hun var gal - hun kunne jo skremme bort "jaktkompisen". Men reinen er ikke som elgen - han stakk hodet opp over knausen for å se på tullkjerringa, og da bare "mista" jeg hodet. Frost likte ikke opptrinnet. Jeg har lært Frost så mye bra, men å jage får jeg ikke lov å lære han. Tenk så moro vi firbeinte kunne ha hatt det. De med to bein blir bare illsinte - kommer aldri til å forstå sånn adferd. Godt du og jeg har oppdaget hvor vanvittig moro dette kan være.
SvarSlett