I helga var mennesket mitt på kurs. Hele helga valgte hun å være sammen med Eliza, og sammen dro de langt til havs. Jeg måtte være alene hjemme... nesten. Da jeg var yngre brukte jeg å streike når hun forlot meg - jeg la meg på trappereposen, og lå der til hun kom tilbake. Storebroren min pleide å si at jeg var grusomt bortskjemt. Nå innretter jeg meg smartere. Helga tilbrakte jeg sammen med min far. Lørdag gikk det bra. Men søndag skulle han på lang-lang tur. Da monterte jeg bremsen på. Han fikk trekke meg opp de første bakkene - tenk om mennesket mitt kom hjem til tomt hus. Etterhvert ga jeg opp protestene, og vi fikk en fin tur. Far fikk fotografere, og jeg fikk mange godbiter for posering og tålmodighet.
Masse snø rundt denne veiviseren til Løpsfjellet
Landegode midt i bildet. Til høyre i bildet er Vågøyene, og der er mennesket mitt. Best å snu seg bort.
Rødsildre. Det er vår, og snart sommer.
Fra Løpsfjellet med Børvasstindene i bakgrunn.
På tur hjemover.
Snart hjemme etter en kjempefin søndagstur i godt vær.
Masse snø rundt denne veiviseren til Løpsfjellet
Landegode midt i bildet. Til høyre i bildet er Vågøyene, og der er mennesket mitt. Best å snu seg bort.
Rødsildre. Det er vår, og snart sommer.
Fra Løpsfjellet med Børvasstindene i bakgrunn.
På tur hjemover.
Snart hjemme etter en kjempefin søndagstur i godt vær.
