Vår

Så er det vår, og snart sommer. Da planlegger vi for andre aktiviteter. Frihet er et begrenset gode. Minner fra påskens fjellturer er gode å ha.

Men jeg elsker å leke med frisbee, og noen ganger tar vi sjansen, og leker selv om den magiske datoen er passert. Marit har kjøpt en ny; Kong Flyer frisbee. Hun trodde nok jeg skulle bli veldig glad for den, men det ble jeg ikke. Vi skulle nemlig begynne å trene inne. Gå tilbake til de grunnleggende tingene i appotering. Å holde fast er da en kunst. Kjedelig spør du meg. Når jeg har hentet "greia", kommet tilbake, og levert vil jeg ha godbiten min uten noe mer dill-dall.


Så her sitter jeg da med det nye vidunderet i tannvennlig narturgummi. Jeg skal nå gi denne frisbee-greia en ny sjanse utdørs. Så får vi se om den er like morsom som min gode gamle.

Ellers er det Rallylydighet som står på vårprogrammet. 1. maihelga kommer det en proff instruktør fra Narvik som heter Roy Helge Olsen. Han skal holde kurs for oss. Og gjett om vi gleder oss; dette er garantert noe for Maritmor og meg! Det er forresten enda noen plasser igjen på kurset så dersom noen av mine venner har lyst til å være med så kom igjen. Dette er utfordrende moro for to- og firbeinte.

Min påske

Påskedagene var jeg på Kjerringøy. I år hadde vi ordentlig ferie. Været var topp. Dagene kunne tilbringes ute, enten på plattingen i sola eller på tur. Dessverre må jeg være mye i bånd. Det er så mange nye lukter der. Harepusen legger sine turer forbi hytta. Elg og rein ferdes også på våre turstier. Når duftene så river i nesen skjer det noe med mine ører. De bare lukkes; - liksom! Hver gang dette fenomenet fremkommer blir Marit stille... lenge. Far sier hun er som elefanten. Men pytt, pytt livet er kort; et lite duftsøk på egen hånd kan da ikke være all verdens, eller hva?

Vi gikk tur, og var nede på Handelsstedet. Marit ville ta bilde akkurat her, men så oppdaget jeg at en stram herremann med stor bart var i ferd med å komme oss alt for nær. Så jeg tok frem grovmålet, og ville jage ham vekk. Marit lo. Hun var ikke redd for Knut Hamsun. Mennesker er rare!

Utsiktsiktspunktet er et narturlig stopp på veien til Middagshaugen.

På Middagshaugen i go`været! Fantastisk utsikt og kjempefin tur.

Påskeferie

I dag har vi vært ute, og kost oss i solskinnet. Vi var blant annet i Tjønndalen sammen med Heinie. Det var herlig å få løpe litt fritt igjen.

Løpetid

Jeg har løpetid, og det prøver jeg å fortelle til alle guttene som vi møter. Jeg piper og sier at nå er muligheten snart slutt for denne gangen. Marit skjønner ikke stort - hun teller dager - 21. og 22. dag; løpetida burde være over i følge henne. Hun håper at jeg snart kan få løpe løs, og nyte litt frihet før båndtangen starter. Nå bøter vi på problemet med å bruke "tullsnelle". Marit har ennå ikke lært seg å bruke snellebånd. Vel, vi blir eldre begge to, og det går bedre for hver løpetid. Så snart er vi vel snellespesialister begge to.

Ellers ble jeg forlatt i helga. Mennesket mitt reiste til Asker på hundemøte! Det skulle være forbudt å ha hundemøte uten hund. Jeg måtte være hjemme sammen med far. Han gjør så godt han kan. Jeg får fine turer, maten min, mange godbiter og min del av hans karbonader osv. Uansett hva andre gjør for meg så venter jeg.... og når mennesket kommer tilbake faller verden igjen på plass. Men hva annet kan de vente; Marit anskaffet meg som selskapsdame og den rollen fyller jeg!

Nå venter jeg på påsketur. Da skal vi sikkert dra til Kjerringøy. Det er nok mange påskeharer der. Kommer jeg løs skal jeg finne han harepusen fra i fjor; han var god til å løpe! Det blir morsomt for meg.

Skidronningen

Ja, jeg lurer på hvem det er? Det er nemlig ikke meg. Jeg synes bare sånn passelig om den aktiviteten. Jeg vil gjøre det på min måte. Da vil jeg blant annet rusle foran i nedoverbakkene i mitt tempo. Så vil jeg lukte på tisseflekker, og jage bort andre skumlinger som kommer i stor fart. Marit har gitt meg opp før. Hun sier jeg er uegnet i preparerte løyper. Hørt sånn tull! Bare alle andre holder seg borte er jeg svært egnet. I dag hadde vi en fin skitur i Hjorthammerløypa. Den var nypreparert og bare for oss. Så nå har jeg fått vist at vi kan ha det trivelig på skitur.

På hjemturen så vi igjen elgkua og kalven. De sto og spiste ved parkeringsplassen i Maskinisten. Det er et par kvelder nå vi har møtt elg på turene våre. De ser ut til å være veldig urbane. De spiser knopper på trærne, og er lite opptatt av det som ellers foregår rundt dem.

Hundeliv

Ja, det er ikke bare - bare å være hund. Denne uka har vi hatt det fryktelig travelt. Marit har vært mye borte. En dag fikk jeg formiddagsturen min klokka 17! Tro om det er noen instans å klage til? Jeg regner jo med at alle hunder får minst en times tur om formiddagen og tilsvarende senere på dagen. Om kvelden fikk jeg kong med leverpostei fordi det var så synd på meg.....

Tirsdag var det Schnauzertreff i Fjøset. Så da var det litt pelsstell. Men jeg måtte være mye i bilen fordi jeg har løpetid. Denne gangen var det litt kaotisk i Fjøset for det kom to journaliststudenter og laget reportasje om oss. (http://nettopp.hibo.no/index.php?option=com_content&task=view&id=3422&Itemid=27).

Bildene er ikke tatt i dag. Men vi har mye fin snø, og jeg håper på mange muligheter til å møte mine venninner ute på tur. Og nå må det komme roligere dager der jeg igjen er i fokus.

Mira på tur i elveparken. Bildet er tatt av hennes "mor".

Jeg og Jessie på Rønvikjordene.

Hverdagsliv

Det er fint og kaldt vær. Vi er ute, og ofte får jeg være løs på jordene. Etter turene sitter vi i solveggen, og betrakter livet i Maskinisten. Der er det hunder, skiløpere, hester, tilhengere og mye annet. Det godt å ligge på fanget og bare se på alt sammen. Jeg slapper av og koser meg. Muligens er det miljøtrening med lav stressfaktor?