Dagen derpå

Dagen brukes til rekreasjon. Jeg sov hele formiddagen, og Marit "slappet av" på treningsstudio. Jeg har ikke vært på Friskhuset, men det er sikkert bra der for de tobeinte. Når hun kom hjem dro vi på handlerunde for å skaffe utstyr til "Rallyen", og deretter gikk turen til Kvalvikodden. Så var det rolig tur uten kobbel. Da vi startet traff vi en mann og en hund. Ellers var vi alene der. Det var nesten litt skummelt. Så jeg var nølende, og ruslet bak: - det er ikke godt å vite hva menneske kan finne på. Så snudde vi hjemover. Da var jeg igjen på topp. Et par meter foran hele veien....

Rallylydighet

Dette er logoen til NRL. I helga har jeg vært på nybegynnerkurs i Rallylydighet. Vi hadde proff insruktør og dommer som Jessie-mor hadde hentet fra Narvik. Han het Roy-Helge Olsen, og var en kjekk kar. Det synes vi alle sammen - både to- og firbeinte. Kurset begynte fredag kveld uten meg. Da Marit dro var det greit; for jeg forsto ikke at kurset allerede var i gang. Men lørdags morgen kl. 09 startet moroa. Egentlig synes ikke jeg at noe er særlig morsomt så tidlig på dagen. Men begynner flokken å røre på seg så tidlig, og forteller at dette inkluderer meg, er det bare å være med. Tross alt er det best: å få være med!

Lørdag og søndag ble det masse lek og moro for meg. Marit hadde det litt kaldt. Det var bare et par grader og masse vind. Vi hadde kurset i en garasje i tilfelle nedbør. I kveld skal vi hvile og sove. Deretter håper jeg det blir mye rally. Det var helt toppers! Til slutt i dag hadde vi en slags konkurranse med tidtaking og bedømming. Sånn at vi skulle få oppleve rallykonkurranse. Selv om det var litt konkurranse i hermetegn må jeg fortelle at jeg var aller best. Jeg fikk 199 av 200 poeng, og hadde også best tid på banen! YiiiiiPiiiiiii!

Jeg tar med et bilde av min venninne Jessie. Hun og alle de andre hundene likte også rally godt. Vi gleder oss masse til sommeren, og alle rallytreningene. Tro når den første blir.... det må skaffes litt utstyr. Så dere tobeininger nå venter vi firbeinte i spenning på hvor lang tid dere trenger......

Torsdagstur

Endelig en dag med klarvær. Det kom 5 riesen og meg til Torsdagsturen. Vi hadde som vanlig en trivelig tur langs havna, og ut på moloen. I dag var far med. Han skulle være fotograf, men ble borte. Neste gang tar vi med halsbånd og kobbel sånn at han klarer å holde følge med flokken.

Trivelig å gå langs moloen en lys og fin ettermiddag.

Her er jeg, Zaico, Mia, Zappa og Sara med våre tobeinte. Tobias var gått hjem for å delta i bursdagsfeiring.

Vi har gått gjennom Glasshuset, og fortsetter oppover gågata.

Enhver familie må ha en hund!

Så avslutter vi turen med en prat utenfor det som engang var "Corner - cafe".

Vinter og vår

I går var det vår. I dag tok vi turen opp Storliryggen, og der hadde vinteren enda et godt grep.


Da vi kom hjem fikk jeg ekte gnagis ute. En luksusdag for en hund.


Så kom det ei hagelbyge, og vi måtte komme oss inn i huset. Og inne skal vi være til det blir varmere i været, tror Marit....

Storsjarmøren Teodor

I dag traff vi Teodor, og endelig fikk Marit ta et bilde. Teodor traff vi i vinter, og han logret seg inn i Marit sitt hjerte. En sånn en burde jo ikke være noe for oss. Så da jeg var i kennel i januar brukte jeg første formiddagen til å se på utvalget av kavalerer. Jeg bestemte meg fort for en cavalier, og da vi skulle inn etter første uteøkta flytta jeg bare inn til han. Vi hadde ei fin uke sammen, og jeg hadde det bra i kennel! Etter det var konklusjonen klar - en sånn kavaler kunne vi godt tenke oss i familien. Kommer tid, kommer .... kanskje en hund til.

Småtasser

Hei folkens, her kommer en viktig melding fra en voksen dame. Pass opp for småtasser i familien! I kveld traff vi igjen denne kusina mi på turen vår. Gjett hvem som ble fotografert? Det var lille Rubi. Får håpe hun snart blir stor.

Jeg ble plassert på mors fang for jeg skravlet for mye. Hunder skal visst være stille når menneskene snakker. Jeg synes det ble litt for mye styr. Hun lille-berta løp omkring, og hilste på alle guttene som kom forbi, både små og store. Hun får gjøre akkurat som hun vil, lille tøffe Rubi. Og en ting til, menneskene hennes bærer rundt på teppe og sekk, sånn at hun skal ha topp comfort til enhver tid. Der blir det nok en ny førstedame i det hjemmet også. Ja jeg prøvde å si fra, men fikk altså ikke lov å si så mye.

Vårtegn

Vårtegnene kommer seint i år. Hestehoven lyser opp i bakken, og minner om varmere dager. Det er hygglig med blomster, men ikke rare greiene å ta bilde av. Siden jeg er oppdratt til å være fotomodell plasserte jeg meg oppi bakken som best jeg kunne. En stund kunne det virke som det var disse blomstene som var prioritert, men sånn var det selvsagt ikke. Det var nok bare en liten forglemmelse. Jeg vet at jeg varmer mennesket mitt aller mest.