Høstdag på odden

Det er godt å være hund på odden. Jeg skal ta med Frost dit flere ganger. Han trenger litt markatrening. Gutten er ikke spesielt spenstig og elegant. Da han kom hjem måtte han rett i vaskebaljen. Men det ble jo bare ekstra med stell og kos for han. Så hun derre eieren min skal bare passe på - kanskje jumper Frostern uti alle myrhullene med vilje? Så her har dere go´gutten etter første gangen han bokstavelig talt gikk på tryne.....


På starten av turen var Frost nyoppstått og opplagt. Han sprang først, og ventet på damene.

På utsiktspunktet - vi ser mot Steigen.

En rolig stund for en voksen dame.

Vi koser oss i lyngen.

Å gå på tur med Frost handler om uendelig mange invitasjoner til lek. Han er skikkelig bajas innimellom. Så det hender at vi sloss sånn i all vennskapelighet.

Og her seirer jeg! Enn så lenge går alder og visdom foran ungdommelig villskap.

Torsdagturen

I ettermiddag kom det 9 Schnauzere til torsdagturen. Det var riesen, mellom, og dvergschnauzere. Vi gikk hele ruta vår fra jernbanen via molorota gjennom glasshuset og tilbake til jernbanen. Marit og jeg hadde pynta oss med halstørkle. (Takk for bildet, Bjørg.) Men så var det visst for sent og kaldt for utekafé - tror jeg. I alle fall er det godt med litt Schnauzer-tid.

I formiddag henta Marit igjen Frostern. Han fikk besøke sin oldemor og gå bytur før de kom hjem til meg. Han er trivelig besøk, Frost. Vi spiser formiddagsmat og går tur sammen. Og det er bra for oss begge. I dag kom Frost sin pappa hjem, og da ble Frostern veldig glad. Lykkelig dro han hjem til huset sitt. Vi hunder kunne lære menneskene noe der - om det å leve i nuet!

Vanlig tirsdag

I formiddag dro Marit ut med bilen, og da hun kom hjem var Frost med. Hun hadde henta han hjemme i huset. Så fikk vi dagen sammen. Vi spiste, gikk tur og tok en "midt på dagen-lur". I dag hadde vi det bare fint sammen, Frostern og jeg. Om jeg skal klage litt må det være på fotoseansen. Jeg fikk ikke være med. Etter turen måtte jeg inn, mens Frostern var ute og ble fotografert. Må bare innrømme at jeg klaget. Vet nemlig godt at det serveres mange go´biter i forbindelse med sånne fotoseanser. Det kan da ikke være så vanskelig å håndtere to hunder og et fotoapparat?

I ettermiddag har vi vært på Rally. Da var det bare Schnauzere - 5 stykker. Første rallytrening etter sommeren, og bakken var våt. Jeg prøvde å lure litt på alle sitt og ligg, og slapp unna med det. Men neste tirsdag skal jeg være skjerpa, for egentlig er jeg ei ordentlig rallyjente!

Frost - 5 måneder!

I dag gratulerer vi Frost med dagen - 5 måneder! I går var han på besøk. Da ble han veid, og var blitt 19,5 kg. Høyden er 52cm. Så nå er lillegutt blitt større enn meg. Han er selvfølgelig verdens flotteste Samojed. Og så er han Marit sin go´gutt.

Gjøkungen

Lille Frost, 4,5 måned, er på helgebesøk hos sin farmor. Gjett om han føler seg hjemme? Han legger beslag på eieren min, og sover på madrassen min. Han erter meg, og bryr seg ingenting om min kjefting. Så jeg må ærlig innrømme at han er temmelig brysom. Marit sier jeg er blitt sur, men det er slett ikke enkelt. Jeg er snart 5år, og må vel etterhvert kunne kreve litt respekt av en ung og frimodig kjekkas?

Men trivelig er det med selskap, og en alltid like glad turvenn.

Au, au - poten min!

Først snuten, og nå poten. Vi er hjemmom for å konsultere hjelpeapparatet. Jeg har fått munnkurv! Skaden er selvforskylt, og behandling blir deretter. Ingen stakkars lille Dina denne gangen – nei! Jeg må ha fotbad. Så tørkes poten ordentlig med føneren, og så kommer sokken på. Jeg har både ute- og innesokk. Men jeg ligger nå mest og slapper av – og drømmer om den ville ferd……

Ellers planlegger jeg å konvertere til Puddel. Jeg har fått beskjed om å holde kjeft! Nesten umulig for en taletrengt Schnauzer. Så er begge forlabbene mine barbert fra midten og ned – altså blir jeg utskjemt blant mine egne. Jeg husker nemlig godt da en av mine venner var blitt barbert på beina, og Marit sa han så ut som et stankelbein. Jeg vet at mennesket mitt liker store pudler, så nå vil hun nok heller ha en sånn en, i stedet for meg….. og sånn går dagene. Søndag, mandag, tirsdag, onsdag og jeg kjeder meg så fryktelig. Hodet og kroppen begynner å komme til hektene, men ikke poten. Det verste er at min vise, gamle mormor bare gjentar at hunder lærer aldri, og mennesket mitt blir ikke mildere stemt. Og en ting til folkens – ikke kommenter benklippen for Marit truer med å bite. Så da er det dempende signalet gitt – hun har sagt fra – alle spørsmål skal bites av!

Au, au snuten min!

Ja, noen må vaske munnen sin. Men i dag måtte jeg vaske snuten min..... En blødende Dinasnute, og jeg som bare ville hilse.... Pusekatten var så liten og søt. Da jeg stakk fram snuten og skulle hilse, gikk pusekatten opp i bue og klorte meg på nesen, og blodet rant. Jeg var så opphisset at jeg ikke merket at jeg var alvorlig såret. Mennesket mitt likte ikke det hun så. Så det bar rett hjem, og nesen ble renset med antibacthåndserviett og deretter dusjet med rennende vann. Ja, jeg skjønner jo godt når jeg får behandling, så når mennesket var så bestemt var det bare å finne seg i regimet, og vente på dagens måltid. Kveldsmaten er tross alt høydepunktet i min hverdag, men i dag var det altså behandling først - basta! Og snuten min er ikke bra - godt jeg har sykepleiermamma!

Dagens bilde er egentlig en liten demonstrasjon. Jeg ble totalt tilsidesatt. Min matmor vasket bilen sin. Jeg plasserte meg midt i staudene i håp om å få litt oppmerksomhet. Hadde bare min 2beinte far vært hjemme.... Han hadde nemlig straks skjønt at det ikke gikk an å vaske bil, og oppvarte diva Dina.... Men mennesket mitt synes jeg passer helt umerket blant staudene så kamera kom frem, og vi har bilder i alle positurer. Det eneste som er bra med alle bildene er at jeg har en hel, svart snute...... I kveld bare sover jeg og venter på en ny dag......