Bursdag hver uke

I dag er det onsdag. Hver onsdag har Frost bursdag. Nå er han stor gutt - 11 uker! Farmors skatt og hele familiens apekatt sier mennesket mitt. Hun er skrullete. Og jeg må bare innrømme at det er stas med gromgutten. Gleder meg til hver gang han kommer. Jeg er så snill og grei at jeg må ha menneskehjelp når Frostern blir for plagsom. Det er ikke lett å sette grenser for den karen. Av og til er han ordentlig rampete uten å være slem. Han lar meg gjennomgå. Marit har brukt ladyshaveren på ører og kinn, og skjekker at jeg ikke blir bitt med skarpe valpetenner. Det er jeg nemlig blitt før. Frost har ikke laget et eneste merke på meg. Marit sier han må ha hatt god bitehemming allerede da han kom fra valpeflokken. Så som dere skjønner er Frost et prakteksemplar - 11 uker stor.


Jeg er tålmodig - venter på å bli fotografert og få go´bit. Dette var det eneste bildet som ble tatt av meg i dag. Det var Frost som skulle fotograferes på 11 ukers dagen.

På tur

Frost - 10 uker!

I dag var det tur med Frost. Han fikk oppleve mye nytt. Mange spennende lukter. Vi møtte en hest og millitærgutter. Den store hendelsen var nok da Frostern datt i elva. Først drakk han i en liten bekk. Da ha kom til elvkanten ramla han nedi. Han trenger nok mye markatrening den karen. Han er en liten kropp som skal bli veldig stor. Når vi kom hjem ble jeg tilsidesatt! Frost skulle bades og fønes! Ja, ja sånne babyer må ha mye stell. Mennesket mitt skjønte i alle fall at turen ble alt for vidløftig for lille Frost. Han er en tøffing, men likevel ikke mer enn 10 uker.

Nytt medlem hos Bodømarkas venner!

En ny dag med Frost

I dag har jeg jobbet som dagmamma. Veldig trivelig og veldig slitsomt. Ja, jeg må bare tilstå at vi to voksne damene sluknet på soverommet da vi ble alene. Vi trengte 2 timer med hvile for å ta oss igjen etter lille bøllas mange sprell.

Her får tante Dina en skikkelig omgang hos lillebølla.

Hvile litt!

Låner bort alt. Oppdrar gutten til å bli en gentleman.

Yndlingsplassen når energien må samles.

Trøstegave

I helga var det Saltenutstilling og Spesialutstilling for Schnauzer. Jeg var hjemme, og Marit var på utstilling. Den vrien var ny. I alle fall hadde jeg det bra. Jeg var sammen med min 2beinte far. Vi gikk turer, spiste og hygget oss inne i ruskeværet. Da mennesket mitt kom hjem sent søndag kveld hadde hun med et lekkert håndlaget halsbånd til meg. Det er i mykt okseskinn med fløyelsbånd og "diamanter". Gleder meg til neste bytur - gjett om jeg skal vise meg frem da.

Håper forresten at venninna mi, Jessie, kommer til byturen. Hun fikk også et sånn smykkehalsbånd. Hun var modell sånn at størrelsen ble riktig. Så tusen takk til Jessie, uten henne hadde kanskje ikke Marit tatt sjansen på å kjøpe. Om Jessie kommer på Torsdagstur så kan vi Schnauzerjentan få vist alle hvor elegante vi er.

Dagbarnet

I dag debuterte vi som valpepassere. Det ble en ilddåp. Englebarnet ble plutselig kalt baby Houdini. Marit plasserte en 30 cm høy plastrist på nederste trappetrinn. Det betyr selvfølgelig at hunder ikke skal gå i trappa, men det skjønte ikke babybamsen. Han laget et fryktelig skrammel da han rev ned rista, og synes tydeligvis at det var greit. Tøffe meg satt forskremt ved døra, og lurte på hva det neste ville bli. Det ble verre - jeg søkte tilflukt i mitt lillehus (bur med tak) - men da kom han trampende. Det var umulig å sove, og jeg måtte rømme fra mitt ellers så trygge hus. Så ordnet han da - alt av tepper forsvant ut av buret mitt. Marit hadde en liten matte på gulvet, og den delte vi. Jeg måtte bli passet på sånn at jeg kunne få min formiddagshvil. Lillebølla fløy omkring til han ble utslitt, og sovnet på harde flisegulvet. Etter 12 er det min tid. Da står jeg opp, spiser og går tur. Så fra da av var det igjen greit å være tante Dina. Vi skal nok få skikk på dagbarnet vårt når vi tar tiden til hjelp.

Kjeder meg sånn!

En travel dag.

I formiddag var jeg sammen med Frost. Han er en leken og kjekk liten gutt. Vi gikk tur og lekte ute på plenen. Inne bestemte Marit at det ikke var lov å leke. Jeg måtte legge meg på plassen min. Og lille englegutten la seg da bare ned for å hvile. For min matmor fremstår han som en hvit drøm - jeg var nemlig en svart turbo.

Frost

Må hvile litt på glassplata foran ovnen.

"Englebarnet"

I ettermidddag har jeg vært i Bodøsjøen sammen med Rubi. Hun er blitt ei stor og grei jente. Vi hadde en fin tur i regnet. Så nå begynner jeg å tro at disse småtrollene kan vokse til og bli greie 4beinte turkammerater.

Øya

I helga var vi på Kjerringøy. Det gode liv for hele familien. Bildene er fra en kveldstur til Låter.

Ut mot.... Steigen.

Hyllepynt!