Nyttårsaften

Det er dagen før dagen. Jeg har vært ute to ganger med høy haleføring! Vi har registrert noen fyrverkerilyder, men så langt har det gått bra. Vi skulle ha vært på hytta, men avreisa er utsatt. Jeg overlever ikke en nyttårsaften i byen, så i morgen er det bare å komme seg av sted.

Vi har trent med lydCD, hatt DAP og spesialkost. Men panikkangst er ikke lett å behandle. Jeg har gjort små fremskritt; CD-en kan stå på lavt, og jeg trenger ikke å søke tilflukt under senga. Men det må være lavt, og uten hylere og gnistring. Ellers har Marit hatt nytte av kurset med Gry Løberg. Hun sa at det var lov å støtte, ikke trøste. Balansegangen er ikke lett. Men så redd som jeg er så har det vært godt å bli tatt vare på. Jeg er blitt støket på brystet. Og så har jeg fått ekstra med tepper på soveplassene mine. Ute har vi vært forsiktig, og ikke gått for langt bort fra det trygge. Om jeg bare klarer denne nyttårsaften så skal vi søke profesjonell hjelp, og kanskje kan jeg bli litt bedre på flere av mine såkalte "unoter". En ordentlig tøff vakthund skal jo varsle, men min matmor mener nok at jeg ser noen unødvendige spøkelser som jeg kanskje kunne overlatt til henne. Det er en fin tanke om Marit kunne ordne opp i menneskeverdenen , så kunne jeg ordne opp i hundeverdenen. Vi får se, om jeg overlever morgendagen, så skal jeg igjen skrive noen ord. Når vi kommer hjem fra hytta er det et nytt år og nye muligheter. Så da gjenstår det bare å ønske alle mine venner en "snill" nyttårsaften og et riktig godt nytt år.