Jul er forventninger. Plutselig er det gode og forutsigbare livet over; litt spennende og litt skummelt. I jula blir flokken større, og det er stas. Også gaver da; - jeg elsker gaver. Menneskene legger dem i en haug, og så skal det søkes. Men så er det plutselig nye regler. Det skal søkes på menneskevis; - de bruker øynene og leser på små lapper. Kjempedumt for jeg kunne gjort "vei i vellinga". Det er bare mine gaver som teller! De lukter gnagebein, godbiter og hundevenner. Åhhhh, jeg blir dårlig! Så får jeg beskjed om å roe meg ned, og gå på plassen min. Det er så vanskelig... Jeg sniker meg fram til ytterst på løpern... og venter. Og til slutt så får jeg mine pakker. Det er sånn stas. Men jeg får ikke spise alt på en gang. Og i år så var det plutselig en våt flekk på løpern der jeg hadde venta. Det er så urettferdig; yngst og 4 år, og så fikk jeg skylda. Det kunne jo være at noen av de andre var veldig spente, de også? Det var ingen som så at uhellet kom, så da så. Mor Marit var bekymret for mitt liv som hund. Men akk, det er jo juleaften bare en gang i året. God mat og gaver. Jeg gleder meg til neste år, og gaver med god duft.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar